Kildekritikk, blogging og web 2.0
I dette innlegget beveger jeg meg noe bort fra hovedtemaet i denne bloggen: Webanalyse.
I stedet skal det handle om blogging, kildekritikk, kunnskapsformidling og en utrolig elegant videofremstilling av fenomenet Web 2.0.
Den 13de måned
Starten på denne fortellingen var et raskt besøk på Netlife Research sin blogg iallenkelhet, hvor jeg fant en interessant lenke “Dagbladet tar et oppgjør med web 2.0″ under ukas lenker datert med måned 0 (30.0.2007). Dateringen av selve innlegget var 1.10.2007, men denne pussige dateringen i tittelen var nok det som først fikk meg til å kikke gjennom linkene.
Lest eller ikke lest
Nå var jo sub tittelen “Her er det vi har lest siste uke”, men etter å ha fulgt lenken til Dagbladets påståtte oppgjør med fenomenet Web 2.0, tror jeg den korrekte sub tittelen ville vært ”Her er overskrifter vi har lest” eller ”Her er det vi planla å lese sist uke, men ikke rakk”. For selv om tittelen på Astrid Melands artikkel er ”Legg ned web 2.0” så er innholdet ikke et oppgjør, men snarere et forsvar for Web 2.0 som en trend man ikke kan avfeie uten videre. Hun har spesielt fokus på at journalistenes rolle må re-tenkes i forhold til at leseren nå også blir en deltaker i nyhetsproduksjonen.
Web 2.0 video av Michael Wesh
Melands artikkel innledes med den glimrende videoen ”Web 2.0 … The Machine is Us/ing Us” som på 2 minutter klarer å kommunisere komplekse konsepter på en enkel og intuitive måte:
Denne videoen vant Wireds 2007 Rave Awards og med god grunn. Michael Wesch er professor i antropologi og arbeider for tiden med et prosjekt hvor YouTube er forskningsobjektet.
Teknologioptimisme?
Wesch har blitt beskyldt for teknolgioptimisme! I vår post-post moderne verden er det vel slik at enhver form for optimisme fremstår som suspekt eller i beste fall naivt. Optimist eller ikke så har han anskueliggjort hvilken enorm makt internettmediet har til formidling. Han understreker videre at akademikernes/intelligentsiaen bør komme på banen og benytte mediet til å formidle sine dype tanker slik at dette når ut til en større allmennhet. Så alle surmagete elitister som mener web 2.0 representerer forflating bør snarest begynne å spre sitt budskap i stedet og slik sett bidra til kvalitetsheving.
Hvis det ikke er slik da at kunnskapsakkumulasjon bare er en annen form for maktstrategi og hvor en demokratisering representerer en trussel mot eliten. Hadde Focault rett?
