Knallhard kritikk av WAA’s standarder

Av Arve Kvaløy • den 17/4 2009

Brandt Dainow, CEO for ThinkMetrics

Brandt Dainow, CEO for ThinkMetrics, skapte storm på nyåret med sin flengende kritikk av WAA (Web Analytics Asscociation) sitt forsøk på å definere standarder for webanalyse. Dainow hadde selv deltatt i komiteen for standard utarbeidelsen, men trukket seg i protest mot både prosess og innhold i arbeidet med å utvikle standarder.

I følge Dainow er resultatet av WAAs arbeid ikke en standard, men en samling formumlete upresisheter. For at noe skal være en standard så må dette i følge Dainow enten være rigorøst presist eller i svært utbredt bruk. WAAs standard faller ikke inn under noen av Dainows kategorier.

Som et eksempel på vaghet og upresishet tar Dainow utgangspunktet i WAAs definisjon av en side: ”en anlytiker definert enhet av innhold”. En side er dermed det du sier en side skal være, noe som ikke kan sies å være en definisjon. Eksemplet tillater en svært sterk grad av subjektivitet både blant analytikere og verktøyprodusenter og er ikke til hjelp i arbeidet med å prøve å komme frem til objektive, felles standarder for hva noe er innen faget webanalyse.

Hvorfor er en presis standard viktig? Fordi alle webanalyse verktøy benytter klare algoritmer til å prosessere loggdata inn i måletall og rapporter. For de av oss som bneytter flere verkøty, ofte i parallell er det til tider svært frustrerende at måletall beregnes forskjellig fra verktøy til verktøy. En klar føring for hva en sidevisning, et besøk eller en besøkende er for noe, formulert på et presist og utvetydig vis, burde være et minstekrav til en standard. Dette vil også gjøre en sammenligning av verktøy enklere, samt mer hensiktsmessig å benytte flere verktøy på et nettsted for full fleksibilitet i analysen.

Flere har tatt til orde mot Dainow, interessant nok handler kritikken mer om Dainows form enn om hva han faktisk sier. Erik Peterson, en av nestorene i webanalyse faget og forfatter av flere bøker om emnet, legger ikke fingrene i mellom. I et blogginnleg kaller han Dainow gal og han er sterkt kritisk til at Dainow faktisk kritiserer standarden? Dette er etter mitt skjønn svært pussig, da han sier seg enig i deler av kritikken som går på at WAA bør sette agendaen og være fremtidsrettet og at standarden i dette perspektivet er for konsensus basert og vag.

Steve Jackson, fra Satama, er også enig i hovedpunktene i Dainows kritikk: at standarden ikke er presis nok og ikke visjonær eller ledende. Dessverre benytter også Jackson sitt innlegg til å angripe Dainows form og hevder at han heller burde komme opp med en alternativ standard. Dette synes jeg er et forholdsvis sterkt postulat: ikke kritiser noe hvis du ikke har et komplett alternativ å tilby. Med en slik holdning hvordan skal WAA standarden kunne forbedres og gjøres mer presis? Kun ved å lansere komplette motforslag?

Budskapet til Peterson og Jackson er at vi som analytikere bør være nesegrus takknemlige for at standarden i det hele tatt er blitt til, i stedet for å kritisere arbeidet som er gjort. Frivillig innsats er selvfølgelig postivt og ære være de som har lagt ned arbeid i dette. Men å mene at standarden skal fritas for konstruktiv kritikk fordi vi ikke skal være ”utakknemlige” mot de som har hatt ansvaret for den, er skivebom.

Dainow fortjener honør fordi han tør å ta tak i tydelige dysfunksjonelle elementer ved WAA standarden og gjør dette på en direkte og tydelig måte! ”Bad Boy” Dainow skiller seg ut fra den typiske ”minnesota-nice” tonen som preger mye av de øvrige debattene innen faget, men det betyr ikke at man kan feie av kritikken.

Jeg synes at både Peterson og Jackson går vel langt i sine svar med rene personangrep på Dainow. Dette hører på mange måter ikke hører hjemme i en fagdiskusjon. Den lille andedammen som utgjør webanalysefaget må også ha plass til de som ikke alltid kvekker i takt med de store froskene.

Legg inn din kommentar

Spam beskyttet av SpamBam